Det er litt mer forberedelser og arbeid med å vørterkarbonere ølet enn ved å bare tilsette sukker, så spørsmåler er: Er det verdt innsatsen? Og er det noen andre sukkertilsetninger som duger?
Jeg tenkte å slå fast en gang for alle hvilken metode som gir den beste naturlige karboneringen.
Delte en batch i 4, og karbonerte hver del med:
• Bordsukker (biter)
• Glukose
• DME
• Vørter (også kalt speise eller gyle)
Ølet var en witbier, og det ble karbonet med ca. 3 vol., beregnet med kalkulatorene på Brewersfriend. Alle sukkere er ikke like gjærbare, og mengden må beregnet individuelt. Ølet var litt for ferskt, men det burde ikke ha noen betydning for resultatet.
Smak:
Testpanelet hadde store vanskeligheter med å skille ølene fra hverandre. Noen mente DME og bordsukker ga en anelse syrligere smak enn glukose og vørter. Jeg synes det var veldig liten forskjell, men om jeg måtte kåre en vinner måtte det bli vørter. Litt rundere og mildere, kanskje – men som sagt – veldig likt. Helt håpløst å plukke ut en vinner i en blindtest.
Best skumfasthet med vørter (speise).
Skumfasthet:
Her var det helt klart en forskjell. Speise gir en bedre skumfasthet. Massevis av små bobler som stiger hurtig. At forskjellen skulle være så stor var overraskende. DME kom inn på en klar andreplass. Har alltid hatt bra skum på dette ølet tidligere med vanlig sukker, så det var virkelig imponerende.
KONKLUSJON:
Det er liten tvil om at vørterkarbonering gir et bedre resultat enn vanlig sukker og glukose (som var helt jevnbyrdige). Jeg kommer ganske sikkert til å bruke denne metoden på mange øl jeg karbonerer naturlig i fremtiden.
–––––––––––
SLIK GJØR DU DET:
Ta vare på ugjæret vørter i et par brusflasker. Frys det ned – og tin flaskene dagen før flasking. Tøm over på en erlenmeyerflaske og gi det en pasteurisering (70-80 grader) før bruk. Bruk et lite målebeger (se bilde) med ml eller cl skala. Til en halvlitersflaske går det med ca 5-6 cl vørter. Tøm vørteren i flasken før ølet. Flask og kork som vanlig.
