Her er en visualisering av vørtersammensetningen – og hvilke sukkerarter som spises av gjær med høy og lav attenuasjon.
Det er i mange tilfeller gjærens appetitt på trisakkaridet maltotriose som avgjør om FG havner på 1.020 eller 1.010. Maltsammensetning, mesketemperatur, pH og gjærhelse/mengde har selvsagt også stor betydning for utgjæringen. Det er viktig å legge merke til at sjampagnegjær kun spiser enkelt sukker. Det betyr at kombinasjonen speise (gyle eller karboneringsvørter, på godt norsk) i kombinasjon med karboneringsgjær som Lallemand CBC-1 eller Fermentis F2 vil gi en ufullstendig gjæring, og svak karbonering – i tillegg til økt sødme. Karboneringsgjæren dreper nemlig hovedgjæren – og klarer ikke å nyttiggjøre seg maltosen i karboneringsvørteren.
