Oslo, til venstre, er mer tåkete enn WLP 850 – og den klarnet heller ikke opp ved lagring.
Dette er en sammenligning jeg hatt lyst til å gjøre lenge. Hvordan vil Oslo (Bootleg Biology sin isolering av en strain fra Hornindal-miksen til Oslo-bryggeriet Eik & Tid) klare seg mot en klassisk, supernøytral lagergjær?
Oslo er visstnok genetisk en lagergjær, så det burde jo fungere?
Oppskriften var min egen ”Pröyssen Pilsner”. Den er velprøvd og god. Oslo-delen av batchen gjæret på 26 grader – og var ferdig i løpet av noen dager. Jeg lot den stå i én uke før den ble overført oksygenfritt til fat.
Den danske lagergjæren WLP850 fikk et vanlig forløp på 10 grader i 3 uker. Hevet temperaturen litt mot slutten. Den gikk også på fat – og begge ble overført med mottrykk til boks.
Oslo fikk en anelse bedre utgjæring (1.010 mot 1.012 fra OG 1.050). Den er også litt mer tåkete – ellers er farge og skum identisk. Ikke uventet – WLP 850 har alltid gitt klare øl hos oss. Denne vil bli tilnærmet krystallklar ved lagring.
Men altså – det er helt utrolig hvor nøytral og velsmakende Oslo er i et øl som dette. Jeg ville absolutt ikke klart å skille dem i en blindtest. Selv med litt ulik utgjæring er de forbløffende like. Gjorde en tilsvarende test med Lallemand Køln og WLP 029. Der var forskjellene tydeligere.
OPPDATERING: Oslo-utgaven holder seg godt. Den er like hazy, og har egentlig ikke utviklet seg stort siden tapping. Konkluderer med at den like gjerne kan nytes fersk. WLP850 har rundet seg gjennom lagering, og er nå et herlig øl. Begge er gode, men forskjellen er tydeligere etter noen måned.
KONKLUSJON: Det jeg lærte av dette er at Oslo gir et meget godt øl, og fint kan brukes om man har det travelt. Ønsker man et klassisk lagerøl er det fremdeles lagergjær som gjelder. Jeg ville absolutt ikke brukt Oslo eller et annet kveik-derivat til lagringsøl som juleøl, bock eller baltisk porter.