Ølsettene du ikke finner noen andre steder.
Ølsettene du ikke finner noen andre steder.
Handlekurv 0

Hvorfor blir FG for høy?

Dette er kanskje det vanligste spørsmålet som stilles av ferske ølbryggere. Derfor skader det neppe med en liten oppsummering av de vanligste årsakene.

Amylase enzymene er mest aktive mellom 60 og 72 grader omtrent. I det midte området skjer det konvertering til enkle og mer komplekse sukkerarter.

Etter min mening er de to øverste punktene de viktigste. Noen ganger kan også en kombinasjon av flere uheldige omstendigheter være problemet.

1. For høy mesketemperatur:

Vanligvis er dette synderen. Husk at det er bedre å starte litt lavt og øke temperaturen enn andre veien. 5 minutter på 70 grader tidlig i meskingen gir garantert dårligere utgjæring. Ideell temperatur avhenger av øltype.

2. Høy OG:

Det er grenser for hva en gjær har av potensiale. De fleste ligger mellom 67 og 80 % utgjæring. Så hvis vørteren har en OG på 1.100, er det vanskelig å komme under 1.025-1.020 uten å tilsette en sekundærgjær og/eller lettfordøyelig sukker. I tillegg har gjær en begrenset alkoholtoleranse. Alkohol er giftig også for gjær. Mange nybegynnere har dessuten overdrevne forventninger til utgjæring, og enkelte oppskrifter inneholder feil.

3. Osmotisk sjokk:

Dette gjelder bare for svært konsentrert vørter på mer enn 25 plato, dvs. ca. 1.106. Gjæren blir stresset om vørteren er så sukkerholdig, og det vil gi seg utslag i dårlig utgjæring. Det er talløse forumposter der folk fortviler over at deres doble imperial stout stopper opp på 1.040. Man bør heller mate gjæren med sirup eller mørkt sukker etter stormgjæringen om man brygger supersterke øl. Kanskje må man i tillegg tilsette en alkoholtolerant gjær underveis i forløpet.

4. For lite gjær/dårlig gjærhelse:

Mange synder her, men dette er mer en kilde til usmak i form av fusel og andre usmaker enn høy FG. Gjær har en formiddabel evne til å formere seg, så den kan komme seg til slutt. Men alt stresset har kanskje gitt noen ekstra smaker man helst skulle unngått.

5. For lite oksygen eller dårlige pitcherutiner:

Fersk gjær trenger oksygen. Tørrgjær er behandlet slik at oksygenering ikke er nødvendig. Men det er viktig å følge produsentens anvisninger ved pitching: Tørrgjær som rehydreres eller strøs direkte i vørteren trenger fred og ro de første 15-20 minuttene. Risting eller røring kan rett og slett ødelegge de sårbare cellene – og massedød kan inntreffe.

6. Manglende gjærnæring/sink:

Vørter inneholder det meste frisk gjær trenger. Men litt ekstra næring skader neppe. Mange mener det forkorter gjæringstiden med flere døgn.

7. For høy pH i mesk 

Dette er et komplisert tema, fordi enzymene som er involvert trives best med ulike pH-verdier. Men generelt bør en mesk ligge mellom 5,2 til 5,6 i pH. Det betyr at mørke maltbaser kanskje må justeres med base – og lyse med syre.

8. For kort mesketid

Ufullstendig konvertering er vel ganske sjelden om man mesker en times tid. En enkel jodtest avslører dette.

9. For kort gjæringstid

Pass på at ølet er fullstendig utgjæret. Noen gjærstammer kan finne på å ta en pause. Hvis SG-målingene er identiske over 3-4 dager, kan du regne med at ølet er klart for tapping.

Og til slutt: Noen nybegynnere har ikke fått med seg at refraktometermålinger ikke er riktige etter at gjæringen er kommet igang. Alkohol bryter lyset annerledes enn sukkerlake, og derfor må målingene legges inn i en kalkulator.


Eldre innlegg Nyere innlegg