Ølsettene du ikke finner noen andre steder.
Ølsettene du ikke finner noen andre steder.
Handlekurv 0

”Hurtigmetoden” vs. tradisjonell kaldgjæring

Under et arrangement i regi av Norbrygg kom jeg i en diskusjon med en dyktig hjemmebrygger om den såkalte ”Hurtigmetoden” for gjæring av lagerøl. Jeg bestemte meg for å teste metoden selv.

Testølet er vår egen Prøyssen Pilsner med WLP830, et øl vi kjenner godt fra før. Den ene halvdelen ble gjæret i 3 uker på 11 grader, men en liten temperaturheving mot slutten, slik vi alltid har gjort det på Holmentoppen. Den andre delen ble gjæret etter hurtigmetoden, slik den er beskrevet på Bryggselv sin blogg. Dette er en videreutvikling av metoden som Mike ”Tasty” McDole har fått oppkalt etter seg, men den er også beskrevet som et av flere gjæringsforløp på Kai Troestes Braukaiser-blogg.

Ølene hadde nøyaktig samme utgjæring – og visuelt er farge og skum helt lik. Og for å gjøre en lang historie kort: Det er absolutt ingen forskjell på de to ølene. Etter å ha byttet om på glassene er det helt umulig å kjenne forskjell. Så jeg konkluderer for egen del med at Hurtigmetoden fungerer bra.

På Bryggselvbloggen står det at man har ferdig pilsner etter 3 uker. Det er selvsagt ikke helt riktig: Ølet trenger fremdeles å modnes på lav temperatur i 6 uker eller mer for å slipe bort skarpe kanter. Jeg gjorde en testsmak da ølet var umodent, og hurtig-ølet var akkurat like røft som det andre etter et par uker. Så om du ønsker å spare en ukes gjæring, er det bare å teste dette selv. Metoden krever en del måling, og er kanskje ikke for alle.

OPPDATERING:

De siste flaskene av denne batchen har stått bakerst i kjøleskapet noen måneder. Noen i Norbrygg-miljøet hadde erfart at lyse lagere gjæret med hurtigmetoden taper seg raskere enn de som har gjennomgått et mer tradisjonelt gjæringsforløp.

Nå etter ca. 6 måneder kan jeg bekrefte at det også skjedde hos meg. Den hurtige ser oksidert ut, og smaksmessig er den helt klart ”mattere” enn sin kaldgjærede kollega. Må innrømme at jeg hadde tro på at de skulle være noenlunde like fremdeles, men det var de altså ikke.

Mistanken går mot at de gjentatte målingene kan ha eksponert ølet for mer oksygen enn referansen, men det blir bare spekulasjoner.

Sorterer vel under anekdotisk bevis, men for egen del vil jeg legge hurtigmetoden til side.


Eldre innlegg Nyere innlegg