Når det gjelder mørke, sterke øl er det lite som slår en god Quadrupel, etter min mening. Det finnes et par gode kloneoppskrifter på den mest kjente av alle, nemlig Westvleteren 12.
Den ene ligger på Candi syrup sin hjemmeside – og baserer seg kun på basemalt og deres D-180 sirup. Jeg tror den også finnes som ølsett hos enkelte bryggebutikker.
Den andre er kjent som Pious New World og er mye mer kompleks. Jeg har brygget begge, og endelig var tiden inne for en sammenligning. Det skal sies at Candi Syrup versjonen ble brygget for snart to år siden – og dette var den siste flasken. Svært god fremdeles – men kanskje litt på hell. Pious-utgaven er også lagret lenge, og er nå på topp. Du verden – for et øl! Absolutt et av de beste mørke ølene jeg har laget. 9,6 % ABV, dyp mørk rødsvart farge. Søtlig, men ikke kvalmende – og masse malt med rosin/tørket fruktpreg. Ikke noe merkbar humle, og veldig lite belgisk funk med W530 (altså Westmalle-gjæren, som også brukes i originalen).
For neste runde vil jeg ikke endre på stort, men det kunne vært spennende å bruke en litt mer funky gjær, f.eks. BE-256. For meg er det et perfekt koseøl – og en flaske varer hele kvelden.
Link til ølsettet her. Jeg har døpt den om til ”Belgisk Kraftøl”.
Samme øl – men nytt navn og design. En smaksbombe som ble belønnet med sølv i NM 2020.